Hopp til innhold

Folketingsvalget 2026

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Folketingsvalget i Danmark 2026
24. mars 2026
179 mandater på valg, 90 trengs for flertall
  Mette Frederiksen Pia Olsen Dyhr Troels Lund Poulsen
Kandidat Mette Frederiksen Pia Olsen Dyhr Troels Lund Poulsen
Parti Socialdemokratiet Socialistisk Folkeparti Venstre, Danmarks Liberale Parti
Stemmer
779 252
413 306
361 689
Mandater
 38
12 
 20
5 
 18
5 
  Alex Vanopslagh Morten Messerschmidt Lars Løkke Rasmussen
Kandidat Alex Vanopslagh Morten Messerschmidt Lars Løkke Rasmussen
Parti Liberal Alliance Dansk Folkeparti Moderaterne
Stemmer
334 421
324 518
274 775
Mandater
 16
2 
 16
11 
 14
2 
  Mona Juul Pelle Dragsted Martin Lidegaard
Kandidat Mona Juul Pelle Dragsted[b] Martin Lidegaard
Parti Det Konservative Folkeparti Enhedslisten Radikale Venstre
Stemmer
270 749
226 037
207 442
Mandater
 13
3 
 11
2 
 10
3 
  Inger Støjberg Franciska Rosenkilde Lars Boje Mathiesen
Kandidat Inger Støjberg Franciska Rosenkilde Lars Boje Mathiesen
Parti Danmarksdemokraterne Alternativet Borgernes Parti
Stemmer
205 302
91 770
75 928
Mandater
 10
4 
 5
1 
 4
4 
Sittende regjering Mette Frederiksens andre regjering
Ny regjering Mette Frederiksens tredje regjering
24. mars 2026
Mandatfordeling etter valgkrets og parti.
‹ 2022 Danmarks flagg 2030 ›

Folketingsvalget 2026 var det 72. valg til Folketinget i Kongeriket Danmark og fant sted den 24. mars 2026. Alle Folketingets 179 plasser var på valg, herav 175 i Danmark og to hver på Færøyene og Grønland. Valget ble utskrevet fra Folketingets talerstol av statsminister Mette Frederiksen torsdag den 26. februar 2026.[1] Den formelle begrunnelsen for utskrivingen ble kunngjort i Statstidende av Frederik X i et åpent brev skrevet på Amalienborg. Det anføres her at det «må anses for ønskeligt at afholde nyvalg af hensyn til at give folketingsvælgerne lejlighed til at tage stilling til vigtige politiske spørgsmål».[2]

Socialdemokratiet under ledelse av statsminister Mette Frederiksen ble største parti og fikk 38 mandater.[3] Dette var en tilbakegang med 12 mandater siden Folketingsvalget 2022.[4] Dansk Folkeparti gikk frem med 11 mandater og Venstre tilbake med 5. Det nye partiet Borgernes Parti kom inn med 4 mandater.[4]

Valgordning

[rediger | rediger kilde]

Personer har stemmerett hvis de er fylt 18 år på valgdagen, er danske statsborgere, har bopel i Kongeriket Danmark (dvs. Rigsfællesskabet: Danmark, Grønland og Færøyene) og ikke er umyndiggjort.[5] Alle som har stemmerett har også valgbarhet, altså de kan stille til valget og bli valgt. Etter valget skal det nye Folketing godkjenne valget og de enkelte medlemmers valgbarhet, men det er pr. 2003 kun skjedd fire ganger under Grundloven af 1953, at et nyvalgt folketingsmedlem er erklært uverdig.[6]

Godkjente partier

[rediger | rediger kilde]

Følgende er en liste over partier som var godkjent av Indenrigs- og Sundhedsministeriet til å stille til valg ved folketingsvalget.

Danmark
Parti Liste Partileder
Socialdemokratiet A Mette Frederiksen
Radikale Venstre B Martin Lidegaard
Det Konservative Folkeparti C Mona Juul
SF – Socialistisk Folkeparti F Pia Olsen Dyhr
Borgernes Parti H Lars Boje Mathiesen
Liberal Alliance I Alex Vanopslagh
Moderaterne M Lars Løkke Rasmussen
Dansk Folkeparti O Morten Messerschmidt
Venstre, Danmarks Liberale Parti V Troels Lund Poulsen
Danmarksdemokraterne Æ Inger Støjberg
Enhedslisten Ø Pelle Dragsted
Alternativet Å Franciska Rosenkilde

Nye Borgerlige mistet sin status som oppstillingsberettiget parti 16. januar 2024, da Kim Edberg Andersen som det siste medlem av partiets folketingsgruppe forlot gruppen og ble løsgænger.[7] Folketingsvalglovens § 11 sier nemlig, at «De partier, der ved sidste folketingsvalg har opnået repræsentation i Folketinget og fortsat er repræsenteret i dette, har ret til at deltage i folketingsvalg.»[8]

Færøyene
Parti Liste Partileder
Fólkaflokkurin A Beinir Johannesen
Sambandsflokkurin B Bárður á Steig Nielsen
Javnaðarflokkurin C Aksel V. Johannesen
Tjóðveldi E Sirið Stenberg
Framsókn F Ruth Vang
Miðflokkurin H Jenis av Rana


Grønland
Parti Liste Partileder
Atassut A Aqqalu C. Jerimiassen
Demokraatit D Jens-Frederik Nielsen
Inuit Ataqatigiit IA Múte Bourup Egede
Naleraq PN Pele Broberg
Siumut S Aleqa Hammond

Valgresultat

[rediger | rediger kilde]
PartiStemmer%Mandater+/–
Danmark
Socialdemokratiet779 25221,8438–12
Socialistisk Folkeparti413 30611,5820+5
Venstre, Danmarks Liberale Parti361 68910,1418–5
Liberal Alliance334 4219,3716+2
Dansk Folkeparti324 5189,1016+11
Moderaterne274 7757,7014–2
Det Konservative Folkeparti270 7497,5913+3
Enhedslisten226 0376,3411+2
Radikale Venstre207 4425,8110+3
Danmarksdemokraterne205 3025,7510–4
Alternativet91 7702,575–1
Borgernes Parti75 9282,134+4
Utenfor partiene2 4360,0700
Totalt3 567 625100,001750
Gyldige stemmer3 567 62598,71
Ugyldige stemmer9 0500,25
Blanke stemmer37 5971,04
Totalt antall stemmer3 614 272100,00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse4 303 42983,99
Kilde: dst.dk, dr.dk
Færøyene
Javnaðarflokkurin13 07244,9010
Sambandsflokkurin7 34125,2210
Fólkaflokkurin4 37815,0400
Tjóðveldi3 88713,3500
Miðflokkurin4331,4900
Totalt29 111100,0020
Gyldige stemmer29 11199,00
Ugyldige stemmer1070,36
Blanke stemmer1880,64
Totalt antall stemmer29 406100,00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse38 95575,49
Kilde: valurslit.fo, kvf.fo
Grønland
Inuit Ataqatigiit6 13329,2410
Naleraq5 26825,121+1
Demokraatit3 76717,9600
Siumut3 51516,760–1
Atassut2 29010,9200
Totalt20 973100,0020
Gyldige stemmer20 97397,88
Ugyldige stemmer1580,74
Blanke stemmer2971,39
Totalt antall stemmer21 428100,00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse40 95252,32
Kilde: qinersineq.gl

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. Partiet har kollektivt lederskap, men Dragsted er politisk ordfører.
  2. ↑ Partiet har kollektivt lederskap, men Dragsted er politisk ordfører.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Folketingsvalg 2026» (på dansk). Folketinget. 26. februar 2026. Besøkt 12. mai 2026.
  2. ↑ «Åbent brev angående udskrivelse af nyvalg til Folketinget» (på dansk). Statstidende. 26. februar 2026. Besøkt 12. mai 2026.
  3. ↑ «Resultater fra seneste folketingsvalg» (på dansk). Indenrigs- og Sundhedsministeriet. Besøkt 12. mai 2026.
  4. 1 2 «Valgresultater FV26» (på dansk). DR.dk. 26. mars 2026. Besøkt 12. mai 2026.
  5. ↑ «Hvem kan stemme og stille op til valg i Danmark?» (på dansk). Indenrigs- og Sundhedsministeriet. Besøkt 12. mai 2026.
  6. ↑ «Fakta om ophævelse af parlamentarisk immunitet» (på dansk). DR.dk. 23. mai 2003. Arkivert fra originalen 8. mai 2019. Besøkt 12. mai 2026.
  7. ↑ Hobel, Line Gjerlev (16. januar 2024). «Nye Borgerliges folketingsgruppe er officielt opløst» (på dansk). DR.dk. Besøkt 12. mai 2026.
  8. ↑ «Bekendtgørelse af lov om valg til Folketinget, § 11». Retsinformation (på dansk). Indenrigs- og Sundhedsministeriet. Besøkt 12. mai 2026.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Folketingsvalget_2026&oldid=25807112»