Tau er langt, sterkt og fleksibelt materiale som brukes for å binde noe fast, holde noe fast, løfte noe eller skape kraftforsterkning. Tau består vanligvis av mange tynne deler som er tvunnet (slått) eller flettet sammen.
rep, reip
Fire-slått (fire kordeler pluss en kalv i midten) hampetau under slagning på den tradisjonelle reperbanen på Hardanger fartøyvernsenter
Tau produseres vanligvis av naturfiber eller kunstfiber. På 1800-tallet begynte man også å produsere tau av stål. I dag er det vanlig å kalle ståltau for vaier. Etter oppstart med syntetisk nylon før og under andre verdenskrig har forskjellige syntetiske kunstfibre langt på vei erstattet bruken av naturfiber som den grunnleggende bestanddelen i tauverk.
Fremstilling av profesjonelt tau for salg kalles tradisjonelt for repslagning, verkstedet for reperbane og fagarbeiderne for repslagere. Tauverk til eget bruk ble også lenge produsert hjemme hos bønder og fiskere.
Tau blir normalt bygget opp gradvis fra tynne fibre. Fibrene blir spunnet sammen til garn, og garnene blir tvunnet sammen til kordeler, som så blir slått sammen til tau. Et tau består tradisjonelt av tre eller fire kordeler. Det ferdige tauverket blir ofte kalt trosse. Man bytter retning i hvert steg: hvis fibrene spinnes til høyre, må garnet tvinnes til venstre, og kordelene tvinnes til høyre. Vekselvirkningen mellom de to tvinnretningene danner krefter som holder hverandre i likevekt. Det gjør også at hver enkelt fiber går mest mulig i belastningsretningen.
I tillegg kan man tvinne (slå) tre eller fire trosser sammen til en kabel. Før det ble mulig å produsere gode ankerkjettinger i stål, var det vanlig å bruke slik kraftig kabel til ankring av skip.
Figur 1 viser en trosse med tre kordeler, en treslått trosse. Det kan også brukes fire kordeler, fireslått trosse; det legges da en løst slått kordel som kalv (kjerne). Figur 1 viser også en treslått kabel.
Tau ble fram til 1930-tallet utelukkende produsert av naturlige materialer. De vanligste var bast, hamp, manila, kokos, jute, sisal, lin, bomull, ull, og silke. Bomullsgarn var lenge nesten enerådende til produksjon av seilduk. Tau har også blitt produsert av dyrehud. For inuitter i Arktis var hud det eneste tilgjengelige taumaterialet, og det var også i vanlig bruk i Norge fram til 1900-tallet.
Moderne strømpetau fra kunstfiber (her polyester) har en flettet kjerne som er beskyttet av en flettet strømpe.
Tau av kunstfiber har i dag i stor grad utkonkurrert tau av naturfibrer. Kunstfiber som er vanlig å bruke i tauverk er blant annet nylon, polypropylen, polyester, kevlar og High Modulus PolyEthylene (HMPE). Fibrene fra disse materialene har forskjellige egenskaper når det gjelder vekt, styrke og elastisitet. Kvalitet velges etter ønsket egenskap til spesifikk bruk, samt pris. Fibre av den sterkeste kvaliteten (HMPE) har tilnærmet samme styrke som vaier (ståltau), men er langt lettere.
Med kunstfiber er det også hensiktsmessig å strukturere oppbygningen på flere måter.
Slått tau er den tradisjonelle strukturen på tau, bestående av tre eller fire deler (kordeler) som er tvunnet (slått) sammen. Dette er fortsatt vanlig og brukes til mange tauverksformål også i dag.
I flettet tau er kordelene flettet sammen. Det er vanlig med for eksempel åtte kordeler. Dette brukes blant annet til større fortøyningstrosser til større fartøy.
Utenpå kjernen (som vanligvis består av flettet tau) har strømpetau en beskyttende «strømpe» flettet av mange garn. Strømpetau er vanlig i bruk til klatretau, til løpende rigg i moderne seilbåter og mange andre steder. Strømpen gir beskyttelse mot mekanisk slitasje av kjernen.
Ståltau kalles i dag vanligvis for vaier eller wire og blir spunnet av ståltråd (engelsk steel wire). Tau av metall er vanligvis bygd opp på tilnærmet samme måte som slått fibertau, av spiraltvunnede metalltråder som tvinnes videre til større.
Tau av ståltråd lages ofte med seks kordeler, slått rundt en kalv (kjerne). Hver kordel har fra sju til omtrent 36 tråder. Figur 2 viser tre forskjellige typer av alminnelig vaier samt en lukket stålkabel. Se også kabel.
Kommentarer (1)
skrev Audun Dybdahl
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.