Odd munk; Odd Snorrason; norrønt Oddr Snorrason
Foreldre: Snorre Oddsson (Há-Snorri) og Alvdis Gamlesdatter.
Rundt 1190 skrev Odd på latin den første kjente særskilte saga om Olav Tryggvason. Det originale verket er tapt, men en omtrent samtidig oversettelse til norrønt er bevart i tre manuskripter.
Sagaen er blitt til etter forbilde av den eldste saga om Olav den hellige. Verket er sterkt legendarisk og neppe historisk pålitelig i detaljene. Gunnlaugr Leifsson og Snorre Sturlason har benyttet Odds verk som kilde.
Vi vet lite om Odd Snorressons liv og virke. Han kom trolig fra Nordvest-Island, kanskje fra gården Tröllatunga nær Hrútafjörður (Rutafjord), som tilhørte farsætten. Faren nedstammet ifølge Landnámabók direkte fra landnåmsmannen Steingrim i Tröllatunga. Moren var ifølge Landnámabók direkte etterkommer av landnåmsmannen Torolv på Snefjöll. Selv ble Odd presteviet og levde som munk i benediktinerklosteret på Þingeyrar (Tingøyre), ikke langt fra området han kom fra (Húnavatnssýsla).
Klosteret på Þingeyrar ble grunnlagt i 1133 og var dermed Islands eldste. Flere kjente historieskrivere har hatt tilhørighet her; forfatteren av første del av Sverres saga, Karl Jónsson, var abbed her fra 1169 til 1181.
Odds saga om Olav Tryggvason hører til blant de eldste islandske kongesagaene. Odd har bygd sin fremstilling blant annet på Sæmund frode og Are frodes skrifter, dessuten på norgeshistorien til Theodoricus monachus. Den eldste sagaen om Olav den hellige skal ha vært Odds forbilde.
Odd munks saga skiller seg også fra de senere sagaer om Olav Tryggvason ved at den har sterke legendariske trekk. I sagaen kaller han Olav for «den herlige mann og Guds venn», og det er særlig kristningskongen Olav som beskrives.
En scene fra Odds saga er særlig kjent, nemlig skildringen av slaget ved Svolder, der kong Olavs flåte seiler forbi. Når tilskuerne tror det er kongens skip Ormen lange de ser, kommer det snart et skip som er enda større og flottere, før kongsskipet endelig viser seg.
Sagaen har for øvrig ikke vunnet særlig anerkjennelse for sine litterære kvaliteter. Den skjemmes blant annet av løs struktur og unødvendige gjentakelser.
Det originale verket som Odd skrev på latin er tapt, men en omtrent samtidig oversettelse til norrønt er bevart i tre ulike manuskripter. Det finnes to nesten komplette manuskripter (med katalognumre AM 310 4° og Sth perg 18 4°) og en manuskriptrest som inneholder slutten (katalognummer DG 4–7).
Alle de tre versjonene av sagaoversettelsen finnes i den islandske filologen Finnur Jónssons utgave fra 1932. De tre tekstene er nokså forskjellige, og det har vært antatt at det er snakk om tre selvstendige oversettelser. Finnur Jónsson har likevel argumentert for at det er tre bearbeidelser av samme oversettelse. I alle tre versjoner refereres det til Odd med eksakte opplysninger, som for eksempel i AM 310 4°, kapittel 78: «Her ender nå sagaen om kong Olav Tryggvason, som med rette kan kalles nordmennenes apostel, og slik skrev Odd munk, som var på Þingeyrar og presteviet.»
Sagamanuskriptene finnes i Det Arnamagnæanske Institut i København (AM 310 4°), i Kungliga biblioteket i Stockholm (Sth perg 18 4°) og i De la Gardie-samlingen ved universitetsbiblioteket i Uppsala (DG 4–7).
En av Odds klosterbrødre på Þingeyrar, Gunnlaugr Leifsson, skrev en annen saga om Olav Tryggvason, også denne på latin. Gunnlaugrs Olavssaga var delvis grunnet på Odds arbeid og er også tapt, men innslag både fra Odd og Gunnlaugr kan etterspores i yngre sagaer. Både i Heimskringla og i Den store saga om Olav Tryggvason er det lånt mye fra Odd, og i Flateyjarbók refereres det direkte til Odds latinske fremstilling: «Så sier Broder Odd, som bortsett fra Gunnlaugr har skrevet mest om Olav Tryggvason på latin.»
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.