Hartvig Krummedike

Adelsslekta Krummedike hadde sitt utspring i Holstein med navn etter borgen Krummendick/Krummediek ved Itzehoe. Hartvigs egen bakgrunn ligger imidlertid i mørke. Han har vært identifisert som sønn av en opprinnelig holsteinsk aristokrat som gikk i dansk tjeneste, men han kan like gjerne ha kommet til Norge direkte fra Holstein. Erkebiskop Aslak Bolt kalte ham i hvert fall minst én gang for «holsteiner».

Hartvig Krummedike fikk Lista len i Norge i slutten av 1430-årene. Få år etter giftet han seg med den norske adelskvinnen Katarina Bukk. Ekteskapet ga Hartvig norsk innfødtstatus og gjorde ham til en av Norges rikeste adelsmenn. Han overtok det store godset Brunla i Vestfold og annet jordegods, blant annet på Vestlandet. I Danmark hadde han noen få gårder på Fyn.

Jordeboka hans er bevart som den eneste norske adelsjordeboka fra 1400-tallet. Han var en aktiv oppkjøper av jordeiendom, men jordeboka og supplerende dokumentmateriale viser i sum en ganske stabil godsbesittelse på omkring 240 gårdsbruk og gårdparter etter godsdonasjoner til Hovedøya kloster for gravsted og til Oslo domkirke for opprettelsen av et alter.

Både kona hans og barna deres døde tidlig. Han ble senere gift to ganger med danske adelskvinner, men det eneste overlevende barnet hans var sønnen Henrik Krummedike, som han fikk med Karen Hak cirka 1463.

Gjennom sitt norske ekteskap fikk Hartvig Krummedike norsk innfødtstatus, og hans lensinnehav og slektsstatus gjorde at han raskt ble tatt opp i det norske riksrådet. Ved kroningen av Christoffer av Bayern i 1442 ble han slått til ridder og fikk Hardanger len. Kongens behov for en lojal mann i norsk politikk og administrasjon førte til at Hartvig Krummedike overtok Akershus festning med tilhørende lensportefølje samt Skiensysla i 1445. Dette ga ham en viktig maktposisjon i Norge og gjorde ham til en ledende politisk aktør i maktspillet etter Christoffer av Bayerns død i januar 1448.

Det norske aristokratiet delte seg i to. Ett parti var under ledelse av Hartvig Krummedike og til dels den danske oslobiskopen Jens Jakobssøn Blik, og virket for bevaring av kongefellesskapet med Danmark og støttet kong Christian 1.s kandidatur. Et annet parti under erkebiskop Aslak Bolts ledelse gikk i stedet inn for å knytte Norge til kongefellesskap med Sverige og kong Karl Knutsson. Splittelsen førte til skarpe konflikter, spesielt mellom Hartvig Krummedike og Aslak Bolt.

Krummedike fikk flertallet på sin side og seiret. Hovedgrunnen til dette var utvilsomt at han kunne tilby det norske politiske miljøet norsk valgkongedømme og den første norske håndfestingen, noe som økte og garanterte den norske elitens politiske rettigheter. Dette ga norsk politikk og forbindelsen med Danmark et nytt statsrettslig grunnlag, som kalles riksrådskonstitusjonalisme og var grunnlaget for norsk statsrett i tidsrommet 1449–1536. Hartvig Krummedike spilte derfor en avgjørende rolle for Norges varige statsforbindelse og kongefellesskap med Danmark.

Men gjennom denne konflikten fikk Krummedike fiender i viktige kretser, især kirkens toppledelse. Det er også klart at han i en tåkelagt episode har stått for et drap på en ledende motstander, nemlig ridderen Erik Sæmundsson, som var svigerfar til Alv Knutssons bror Jöns. Drapet førte til et adelig slektshat som fikk betydning også i neste generasjon. Erik Sæmundsson synes å ha vært den militære leder av en kortvarig beleiring av Akershus; muligens ble han drept i tilknytning til forhandlinger.

Hartvig Krummedike deltok ved kong Christian 1.s kroning i Nidaros i august 1450, men påfallende nok ikke ved utformingen og inngåelsen av unionsavtalen mellom det danske og det norske riksrådet. Dette kan tyde på et svært spenningsfylt forhold til en del norske riksråder. Etter at hans folk våren 1453 fordrev en svensk styrke som hadde inntatt bispegården på Hamar, økte spenningen til kirken, fordi han benyttet anledningen til å ta i besittelse også Hamar-kirkens jordegods og beholdt det gjennom høstmånedene, da leilendingsavgiftene ble innbetalt. Først i desember trakk han seg ut, etter at kongen hadde meglet forlik mellom ham og Hamar-biskopen. Hartvig Krummedike fikk samme år den prestisjetunge tittelen Norges rikshovmester og sto da på toppen av sin karriere; hans lensinnehav omfattet Akershus slottslen, Brunla len, Skiensysla og trolig det meste av Agdesiden.

Presset mot Hartvigs posisjon ble til slutt så sterkt at Christian 1. lot ham falle i 1458. Hartvig mistet Akershus og alle sine len og måtte dessuten betale kongen en større pengesum, trolig en form for bot. Til gjengjeld hadde kongen forhandlet fram et forlik mellom Hartvig og «de gode menn som bygger og bor i Norge, både leg og lærd». Innholdet i forliket tyder på at Hartvig ikke hadde greid å fri seg fra konkrete anklager mot ham.

Ridderen og riksråden Alv Knutsson fra slekten Tre Roser nektet imidlertid å tiltre forliket. Fiendskapen mellom Alv og Hartvig fortsatte og gikk videre til deres sønner. Tradisjonelt har det vært hevdet at konflikten hadde sitt utspring i striden om den norske tronen i 1448–1450, men belegget for dette er svært tynt. Vi kan derfor ikke med sikkerhet si hva som lå til grunn for fiendskapen, men trygt gå ut fra at det skyldtes både politiske og økonomiske forhold. Hartvig var imidlertid en altfor viktig mann for Christian 1. i Norge til at kongen kunne oppgi ham helt. Allerede i 1461 var han tilbake som høvedsmann på Akershus, og han ble øyensynlig sittende i denne sentrale forvaltningsposisjonen fram til sin død i 1476/1477.

Dette var en viktig posisjon, men det ser ikke ut til at han nå lenger var politisk aktiv ut over å gi kongen trygghet for kontroll med det viktige slottslenet. Hvor viktig dette ble ansett, viser seg i den uvanlige ordningen som kongen innførte, nemlig at biskop Karl på Hamar midlertidig trådte inn i funksjonen som høvedsmann inntil Hartvig Krummedikes sønn, Henrik, var gammel nok til å overta et tiår senere.

• Krummedike
• Norge i senmiddelalderen