Bendik Rugaas

Rugaas vokste opp i Kirkenes, tok examen artium i 1961 og begynte samme år å studere ved Universitetet i Oslo, hvor han avla cand.real.-eksamen i 1967 med hovedfag i pedagogikk. I 1971 tok han eksamen ved Statens bibliotekskole. Etter stillinger som lektor ved Statens lærerskole i forming, Blaker, fra 1967 til 1968, informasjonskonsulent i Rikstrygdeverket fra 1968 til 1969 og stipendiat/lektor ved Statens bibliotekskole fra 1969 til 1973, ble han konstituert som rektor samme sted fra 1973 til 1975. Med dette innledet han sin karriere som administrator og leder i biblioteksektoren.

Rugaas var rektor ved Statens bibliotekskole fra 1975 til 1982, overbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo fra 1982 til 1987, riksbibliotekar fra 1987 til 1994 og nasjonalbibliotekar fra 1994 til 2001. Han ble kjent som en utadvendt fagmann som gjennom sitt joviale og inkluderende vesen bygde opp et stort nasjonalt og internasjonalt kontaktnett.

Et karakteristisk trekk ved Rugaas’ lederstil var hans evne til å se muligheter innenfor utradisjonelle rammebetingelser, lansere ideer, i første omgang gjerne i uformelle fora, for så senere å følge dem opp innenfor det formelle beslutningsapparat. Et godt eksempel på dette er etableringen av Nasjonalbiblioteket. Som riksbibliotekar gikk han helhjertet inn for å etablere Nasjonalbibliotekavdelingen i Mo i Rana, da dette syntes å være det som skulle til for å få realisert ideen om et nasjonalbibliotek i Norge. Mo i Rana-avdelingen ble opprettet i 1989. Den nye pliktavleveringsloven, som dannet basis for aktiviteten i Mo i Rana, kom året etter. Loven pålegger utgivere og produsenter å avlevere allment tilgjengelige kopier av alle dokumenter til Nasjonalbiblioteket, det gjelder digitale dokumenter så vel som trykte.

Som nasjonalbibliotekar fra 1994 var Rugaas sentral også i opprettelsen av Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo i 1999. Denne avdelingen har sin basis i samlinger og personale utskilt fra Universitetsbiblioteket i Oslo, og har hovedansvar for Nasjonalbibliotekets publikumsrettede virksomhet og for å utarbeide den norske nasjonalbibliografien. Et viktig arbeid for nasjonalbibliotekaren var realiseringen av store bygningsmessige løsninger både i Mo i Rana og i Oslo.

Rugaas var pådriver for etableringen av et eget bibliotekforskningsprogram i Norges forskningsråd fra 1996 til 2001, for etableringen av Norsk biografisk selskap og for opprettelsen av Senter for Ibsen-studier i 1992.

Rugaas var en spydspiss for norsk bibliotekvesen internasjonalt. Han hadde lederverv i ulike seksjoner i den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA, var leder for Conference of Directors of National Libraries fra 1992 til 1996 og leder av NORDINFO fra 1990 til 1994.

I Thorbjørn Jaglands regjering fra 1996 til 1997 ble Rugaas overraskende statsråd i Planleggings- og samordningsdepartementet etter at Terje Rød-Larsen måtte trekke seg. Fra 2001 til 2004 var Rugaas Europarådets generaldirektør for utdanning, kultur, kulturminner, ungdom og sport i Strasbourg. I perioden 2004–2006 var han spesialråd med ansvar for kultur ved den norske ambassaden i Washington.

Rugaas ble utnevnt til ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur 20. november 2012.

• Red: Universitetsbiblioteket i ord og bilder (sammen med B. Nordin), 1986
• red.: Library/information science education for the 21st century. The Tromsø Conference on curriculum design for the information market place, New York/Oslo 1993
• Management basics for information professionals (sammen med G. Edward Evans og P. Layzell Ward), New York 2000

• bibliotek
• bibliotekar
• Nasjonalbiblioteket

• Engelstad, Kirsten, red.: Bibliotekhagen : festskrift til riksbibliotekar Bendik Rugaas 50 år, 1992, Fulltekst fra Nasjonalbiblioteket
• Salvesen, Helge: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 7, 2003