Versj. 10
Denne versjonen ble sendt inn av Sverre Olav Lundal 31. desember 2014. Den ble godkjent for videre bearbeiding 31. desember 2014. Artikkelen endret 74 tegn fra forrige versjon.

Nord-Odal, kommune i Hedmark fylke. Ligger mellom Øvre Romerike (Eidsvoll) i vest og Solør (Åsnes og Grue) i øst. Omfatter jord- og skogbrukstraktene omkring den nordlige delen av Storsjøen (129 moh.), og de to dalførene som munner ut i den, ved Sand i vest og Mo i øst.

Berggrunnen består overveiende av grunnfjell, som gir et rolig terreng med skogåser som når 641 moh. (Orrkjølen) på grensen til Stange i nord. Leire og sand i dalbunnene.

Nesten all bosetning er samlet i de to dalførene og langs Storsjøen. Kommunen har to tettsteder: administrasjonssenteret Sand (1013 innb. 2011) i nordvestenden og Mo (427 innb.) i nordøstenden av Storsjøen. Nord-Odal var i mange år preget av sterk utflytting, særlig til Osloområdet. Fra omkring 1995 har folketallet vært stabilt.

Fortsatt er skogen en viktig ressurs; årlig avvirkes ca. 74 000 m3, mest gran som skurtømmer og massevirke (2003). Noe sagbruk og trevareindustri, men det meste av avvirkningen foredles utenbygds. Viktigste industribransje er kjemisk industri (Rescon Mapei AS) med 56 % av næringens sysselsetting (2003). For øvrig noe betongindustri og entreprenørvirksomhet. Industrifelt på Granerud mellom Sand og Mo. I alt 48 % av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i Oslo, Kongsvinger og Sør-Odal (2010).

Fv. 24 mellom Stange og Skarnes går gjennom Nord-Odal langs vestsiden av Storsjøen. Fv. 209 går fra Sand via Mo sørover langs østsiden av Storsjøen til E16 øst for Skarnes. Fv. 181 går fra Sand vestover til Eidsvoll.

Nord-Odal svarer til sognene Sand og Mo i Solør, Vinger og Odal prosti i Hamar bispedømme, Nord-Odal lensmannsdistrikt i Hedmark politidistrikt og hører under Glåmdal tingrett.

Odalens Kobberverk på Sand foredlet på 1700-tallet kobber fra Trøften gruve på Trautskogen ved fylkesveien mellom Bruvoll og Espa i Stange. Bukkeneset fløtningsstasjon nord i Storsjøen er satt i stand som bade- og friluftsområde. Den siste varpebåten som var i drift på Storsjøen, er restaurert.

Kommunevåpenet (godkjent 1992) har to svarte tømmerklaver mot en gull bakgrunn; symboliserer skogsdriftens betydning.

Navnet kommer av ó, 'å, elv'.