Tigging
Tigging, også kalt tiggeri eller betleri, er å be tilfeldige personer om ensidige gaver, donasjoner eller almisser i form av penger, mat eller andre bidrag som særlig går til livsopphold eller til gode formål.
Tigging foregår først og fremst i samfunn der det ikke er et offentlig fattigvesen eller gis tilstrekkelig offentlig sosialhjelp. Mens noen samfunn forsøker å løse fattigdomsproblemet ved å godta tigging og oppfordre til frivillige barmhjertighetsgaver, er tigging forbudt i en del land.
Tiggere
[rediger | rediger kilde]Tiggere er vanligvis fattige og nødlidende mennesker som trenger materiell hjelp til seg og familien. Ikke sjelden er de arbeidsløse, bostedsløse, rusmiddelavhengige, syke eller invalide som er ute av stand til å tjene nok penger på annen måte. Barn som tigger, kan være foreldreløse eller gatebarn. Tiggere kan også være arbeidsføre fattigfolk som er organisert i små eller store grupper innenfor visse områder. Det kan dessuten være tiggermunker (mendikanter) som bønnfaller om almisser, veldedige donasjoner og kollekter, eller innsamlere som ber om støtte til ideelle, samfunnsnyttige formål av humanitær, kulturell eller religiøs art.
Tiggere oppholder seg vanligvis på folksomme, offentlige steder, for eksempel i travle gater, på markeder, ved jernbanestasjoner eller utenfor helligdommer. De kan også være omstreifere som går fra hus til hus og tigger på dørene eller ta forefallende løsarbeid. Tigging foregår stilltiende eller uttrykkelig, ofte ved hjelp av et håndskrevet skilt der en ber om hjelp og en skål, kopp, innsamlingsbøsse eller tilsvarende til å samle pengene i. Tiggere kan i tillegg opptre som gatemusikanter eller selge verdiløse småting.
Eksempler
[rediger | rediger kilde]Bildene viser historiske eksempler på ulike tiggere.
Tiggere og krøplinger med tiggerstaver og krykker omkring 1500 karikert av den nederlandske maleren Hieronymus Bosch (ca. 1450–1516)
En tigger på 1800-tallet i Teheran
Omstreifende tigger i Ångermanland i Sverige på 1900-tallet.
Tiggende barn i Warszawaghettoen i Polen, 1941
Tigger med plakat om hjelp til mat og husleie. Annonseplakaten under er en form for viralmarkedsføring.
Kvinne som tigger i Guanajuato, Mexico
Historie
[rediger | rediger kilde]Betegnelser
[rediger | rediger kilde]Ordet «tigge» kommer fra norrønt þiggja som betyr «få», «ta imot».[1] «Betleri» var den danske, svenske og norske betegnelsen for straffbar, sjenerende tigging.[2] Tigging kunne også kalles «trygleri».[3][4] Tiggere kunne kalles «betlere», «stavkar(l)er» (jfr «stakkar(s)»[5]) og «stoddere» i eldre norsk.
Tigging i Norge
[rediger | rediger kilde]I Magnus Lagabøtes landslov fra 1276 omhandler Mannhelgebolken tigging. Alle som var gamle nok til å forsørge seg selv, men likevel gikk fra gård til gård og ba om mat eller penger, hadde ikke rett til offentlig støtte eller hjelp fra samfunnet. Det står i loven: Enhver fullvoksen person som går husimellom og tigger almisser, har ikke krav på rettsbot for seg selv så lenge han går med tiggerstav og er frisk og arbeidsfør, selv om han motvillig blir jaget vekk, med mindre han søker tjeneste og ikke får det. Så snart han selv skaffer seg mat og klær eller våpen, eller frendene hans gir ham det, da har han full rett.[6]
En tiggerstav var en stav eller kjepp som viste at personen levde av tigging. Uttrykket brukes både bokstavelig, om stokken personen utstyrte seg med, og billedlig, som i uttrykket «drevet til tiggerstaven», dvs. uten midler til å klare seg.[7][8]
I middelalderen var det akseptert at fattigfolk i Norge opprettholdt livet ved å tigge i byene eller streife om på landsbygda. Arbeidsføre tiggere var likevel ikke godtatt på linje med andre.[9] «Tiggerplagen» blant foreldreløse og fattige barn i norske byer kunne på 1600- og 1700-tallet avhjelpes ved at tiggergang ble organisert av barnehjem som dermed skaffet seg inntekter.[10] I 1708 prøvde kong Frederik 4. å begrense tiggingen: «Vi, Frederik 4.,» mistenkte at «de rette Fattige og Nødtørftige betages den Almisse, som de burde nyde» mens «Indbyggerne(...)besværes». Han mente at de sterke tok seg til rette på bekostning av de svakere, og ønsket at pengene skulle gå til dem som trengte dem mest,[11] jfr Arbeiderpartiets partiprogram med hovedmål å skape «en mer treffsikker velferdsstat», der «hjelp og ytelser når dem som trenger det mest».[12]
Etter hvert som det offentlige fattigvesenet omfattet flere grupper på 1700- og 1800-tallet, ble adgangen til lovlig tigging gradvis begrenset. Ifølge løsgjengerloven av 31. mai 1900 ble tigging på offentlig sted forbudt i Norge.[13][14] Loven trådte i kraft fra 1. august 1907.[2]
Løsgjengerloven ble opphevet i 2006. Fra 1. juli dette året ble det tillatt med tigging som ikke er plagsom. Hovedbegrunnelsen for å oppheve forbudet mot betleri var at samfunnet bør bruke sosialpolitikk og ikke strafferett for å unngå at personer skal tigge.[14]
Utvidelsen av EU med tolv nye østeuropeiske land i 2004 og 2007 gjorde det mulig for vanskeligstilte personer derfra, ikke minst romfolk fra Romania og Bulgaria (EU-medlemmer i 2007), å flytte til andre land. EUs frie bevegelighet og EØS‑avtalen gjør det vanskelig å hindre folk i å reise rundt og tigge. Tidligere kunne folk utvises om de ikke så ut til å kunne forsørge seg selv. I noen EU-land er tigging forbudt, noe som gir politiet større mulighet til å gripe inn. Danmark har ikke et totalforbud, men forbud mot tigging på bestemte steder som togstasjoner og kjøpesentre. I 2024 fikk Danmark medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å fengsle en rumensk statsborger som tigget. I Storbritannia er det forbudt å tigge og oppfordre barn til å tigge.
Regjeringen Solberg (Høyre/FrP) la i 2014 frem et forslag om å gi kommunene adgang til å innføre lokale tiggeforbud. Forslaget ble behandlet i Stortinget i 2015. Stortinget avviste et nasjonalt forbud mot tigging, men åpnet for at kommunene kunne regulere tigging gjennom forskrifter.[15][16][17]
Salg av gatemagasiner har vært en måte å gi hjemløse, personer med rusmiddelavhengighet og andre mennesker «på gata» mulighet til å skaffe penger uten å måtte ty til tigging, tyverier eller andre vinningsforbrytelser. Personer med rusmiddelavhengighet selger magasiner som =Oslo (i 2005), =Buskerud, Megafon (Bergen), ASFALT (Rogaland), Sorgenfri (Trondheim), Klar (Kristiansand), Virkelig (Tromsø), osv. I 2012 kom magasinet Folk er Folk, et magasin flere av disse migrantene nå selger i Oslos gater og i andre byer på østlandet.[18]
Brennpunkt-dokumentaren fra 2018 om tigging, Lykkelandet, ble hedret.[19] Politiet i Bergen rapporterte at prostitusjonsmiljøet forsvant over natten etter at dokumentaren var vist.[20]
Religiøst betinget tigging
[rediger | rediger kilde]Tigging kan også være del av religiøs praksis. Det er for eksempel flere religioner som foreskriver de rettroende å gi almisser og tidender til tiggere som en måte å hjelpe fattige i samfunnet på. På 1200-tallet ble det dessuten etablert tiggerordener (dvs. fransiskanere og dominikanere, «mendikantordener») som skulle leve av almisser.[21] De finnes fortsatt i katolske land.[21] Religiøst motivert tigging, og plikt til å gi, er også utbredt i buddhisme, theravāda, hinduisme, sadhu, islam og jainisme.[21] Bhikshu er i indisk religion en omvandrende asket som lever av almisser.
Tigging i kunst og kultur
[rediger | rediger kilde]
Tigging er kjent fra de fleste tider og samfunn, og kommenteres og skildres i en rekke fortellinger, kunstverk og andre kulturuttrykk. Eksempler er den satiriske engelske Tiggeroperaen fra 1700-tallet, skillingsvisen Tiggerpiken og Dan Anderssons Tiggeren fra Luossa. Tigging forekommer også i folkelige tradisjoner som å gå julebukk, opptre som påskekjerring, bedrive raslen under fastelavn eller tigge om godteri når det er halloween.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Oppslagsordet «tigger» i Bokmåls- og Nynorskordboka
- 1 2 Oppslagsordet «Betleri» i Salmonsens konversationsleksikon (1925)
- ↑ Oppslagsordet «betleri» i Ordbok over det danske Sprog 1700-1950
- ↑ Oppslagsordet «tiggeri» i Ordbok over det danske Sprog 1700-1950
- ↑ «stakkar» i Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. (hentet juni 2026).
- ↑ «Magnus Lagabøtes landslov (bokmål) - IV. Mannhelgebolken - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 22. november 2025.
- ↑ «tiggerstav». ordbøkene.no. Besøkt 22. november 2025.
- ↑ «stav - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 22. november 2025.
- ↑ Søkbar digitalkopi av Straffens begrunnelse side 87
- ↑ Søkbar digitalkopi av Bysamfunnets omsorg for barn
- ↑ Ebba Wergeland: Sosialpolitikk fra 1800-tallet]
- ↑ Arbeiderpartiets partiprogram 2025-29
- ↑ Søkbar digitalkopi av Strafferettslig nødrett (1999)
- 1 2 Oppslagsordet «tigging» i Store norske leksikon
- ↑ «FORBUD MOT TIGGING I ULIKE LAND» (PDF).
- ↑ «Den Europæiske Menneskerettighedsdomstol giver Danmark medhold i sag om tiggeri».
- ↑ AS, TV 2 (5. februar 2015). «Senterpartiet trekker støtten til tiggeforbud». TV 2. Besøkt 22. november 2025.
- ↑ Fafo (2015). «When poverty meets affluence». Fafo.
- ↑ Sindre Vik Helgheim: «Brennpunkt-dokumentar om tiggere vant journalistpris», NRK 9. mars 2018
- ↑ «Prostitusjonsmiljøet forsvant over natten», NRK 26. juli 2017
- 1 2 3 Oppslagsordet «tiggeri« i Den store danske (dansk Gyldendals leksikon)
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Begging – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Oppslagsordet «Tiggeri» i Nordisk familjebok (1919)
- «Forby tigging» Arkivert 10. april 2015 hos Wayback Machine., artikkel i tidsskriftet Minerva
- Aftenposten 6. mai 2012: Høyre vil forby tigging
- VG 17. juli 2012: Faremo vurderer tiggeregister
- NRK Østlandssendingen 12. juli 2012: Tre av fire vil ha forbud mot tigging
