Hopp til innhold

Nigel Farage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nigel Farage
FødtNigel Paul Farage
3. apr. 1964[1][2]Rediger på Wikidata (62 år)
Farnborough[3]
BeskjeftigelsePolitiker, selvbiograf, råvaremegler, talsperson, kringkastingsarbeider, partileder Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Europaparlamentet (Femte europaparlament, South East England, 1999–2004)
  • Leader of the UK Independence Party (2010–2016)
  • Leader of the UK Independence Party (2006–2009)
  • Medlem av Europaparlamentet (Sjette europaparlament, South East England, 2004–2009)
  • Medlem av Europaparlamentet (Sjuende europaparlament, South East England, 2009–2014)
  • Medlem av Europaparlamentet (Åttende europaparlament, South East England, 2014–2019)
  • Leader of the UK Independence Party (2016–2016)
  • Medlem av Europaparlamentet (Niende Europaparlament, South East England, 2019–2020)
  • Medlem av Storbritannias 59. parlament (Storbritannias 58. parlament, Clacton, 2024–2026)
  • Medlem av Storbritannias 59. parlament (Storbritannias 58. parlament, Clacton, 2026–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDulwich College[4][5][6]
Ektefelle(r)Kirsten Farage (1999–)[7]
Partner(e)Laure Ferrari (2017–)[8]
FarGuy Oscar Justus Farage[9]
PartiDet konservative parti (1978–1993)
United Kingdom Independence Party (1993–2018)
Brexitpartiet (2019–2021)
Reform UK (2024–)[10][11]
NasjonalitetStorbritannia
Nettstednfarage.com Rediger på Wikidata
Nigel Farage på Commons

Nigel Paul Farage (født 1964) er en britisk politiker. Siden 2024 har han vært partileder i Reform UK. Han var partileder for United Kingdom Independence Party (UKIP) fra 2006 til 2016.[12] Han var medlem av Europaparlamentet fra 1999 til Brexit i 2020. Fra 2024 med unntak av en måned i 2026 har han vært parlamentsmedlem for Clacton.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Nigel Farage er sønn av Barbara (født Stevens) og Guy Justus Oscar Farage.[13][14][15] Hans far var aksjemegler og arbeidet i City of London. En BBC Radio 4-profil i 2012 beskrev Guy Farage som alkoholiker[13] som forlot familien da sønnen var fem år gammel. Faren sluttet å drikke to år etter, i 1971, og begynte i antikivtetshandelen ettersom han hadde mistet sin tidligere jobb. Året etter kunne han etter venners anbefaling vende tilbake til det gamle yrke og virket ved det nye Stock Exchange Tower på Threadneedle Street.[16]

Farages bestefar, Harry Farage, var en menig i militæret som ble såret under første verdenskrig.[17] Det er blitt spekulert at navnet Farage kommer fra en fjern hugenottisk ane,[18] men forskning kan imidlertid peke mot at havnet opprinnelig hadde vært Farridge.[trenger referanse] Begge foreldre av en av Farages oldeforeldre var tyske som var flyttet til London fra de hessiske Frankfurt-traktene etter 1861.[19][20]

Farage gikk til 1982 på den private internatskolen Dulwich College i London. Da han var 21 år ble han alvorlig syk med en ondartet testikkelsvulst («testikkelkreft»). Farage ble kurert.[21]

Yrkeskarriere

[rediger | rediger kilde]

Etter utdannelsen arbeidet han som megler for Maclaine Watson. Han var så ved investeringsbanken Drexel Burnham Lambert, Crédit Lyonnais, verdipapirhandleren Refco og investeringsbanken Natixis.

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Farage ble den 10. juni 1999 representant i Europaparlamentet for valgkretsen sørøstre England og gruppeleder/medordførende for grupperingen Frihet og demokrati i Europa, og dermed også med i Europaparlamentets presidentkonferanse. Farage ble dessuten medlem i fiskerikomiteen den 16. juli 2009.[22]

Farage var i perioden 2010–2016 ledere for det euroskeptiske britiske partiet UKIP. Den 6. mai 2010 ble han skadet da et småfly som trakk et UKIP-banner foretok en styrtlanding.[23] Den 4. juli 2016 fratrådte han som partileder for UKIP, etter at partiets euroskeptiske linje hadde vunnet folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Hans avgang var motivert med at han nå «hadde fått tilbake sitt land» og at han deretter ville «ha sitt liv tilbake». Han anså dermed at hans oppgave som ledende partipolitiker var avsluttet.[24]

I januar 2019 dannet tidligere UKIP-medlemmer med Farages støtte Brexitpartiet. Den 22. mars 2019 overtok Farage som partileder.[25] Partiet ble omdøpt til Reform UK i januar 2021, men Farage trakk seg som leder samme året.[26] I juni 2024 ble han på nytt leder av Reform UK.[27]

I 2024 ble han valgt inn i Parlamentet fra Clacton i Essex. I juli 2026 trakk han seg, men ble gjenvalgt i august 2026.[28][29]

Også før han ble innvalgt i Underhuset var Farage en meget omtalt politiker i britisk presse, mye grunnet sin retoriske stil.[30] Farage har gjort seg kjent for flere kontroversielle[31][32] uttalelser og standpunkt.[33] Blant annet har han i et intervju uttrykt at den verdensleder som han beundret mest fra et profesjonelt perspektiv er Russlands president Vladimir Putin, og han beskrev dennes håndtering av krigen i Syria som briljant. Han klargjorde imidlertid at han ikke beundret Putin fra et politisk perspektiv eller som menneske og kritiserte hans fengsling av journalister.[34]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nigel-Farage, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Roglo, Rogio person-ID p=nigel;n=farage[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ news.sky.com, besøkt 16. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Daniel Boffey, «‘Of course he abused pupils’: ex-Dulwich teacher speaks out about Farage racism claims», publisert i The Guardian, utgitt 28. desember 2025, besøkt 29. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ publisert i The Guardian, www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ «Farage downplays claims he used racist language as a teenager at school | ITV News», publisert i itv.com, utgitt 24. november 2025, «The Guardian last week published allegations about Farage’s racist behaviour as a teenager at Dulwich College, a private school in London.The claims, which Farage denies, come from more than 12 former classmates, who accuse him of directing racist abuse at minority ethnic pupils and singing a song called “gas ’em all” about killing Jewish, Black and south-east Asian people»[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ news.sky.com, «Who is Nigel Farage's French girlfriend Laure Ferrari?», utgitt 26. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ www.tagesschau.de[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ The Independent, David Maddox, «Farage referred to watchdog for investigation over donations from convicted criminal», undertittel Former Reform UK deputy leader Ben Habib has asked the Election Commission to probe the period of between 2019 and 2024, while Labour has written also demanding an investigation, utgitt 7. juli 2026, besøkt 8. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ «Nei-general Nigel Farage gir seg som partileder». Aftenposten. 4. juli 2016.
  13. 1 2 Goldsmith, Rosie (4. desember 2012). «Profile: Nigel Farage, UKIP leader». BBC News. Arkivert fra originalen 19. april 2013. Besøkt 1. mars 2013.
  14. ↑ Durkin, Martin (30. mars 2014). «My six months with normal Nigel Farage». The Daily Telegraph. London. Arkivert fra originalen 31. mars 2014.
  15. ↑ 'FARAGE, Nigel Paul', Who's Who 2012, A & C Black, 2012; online edn, Oxford University Press, Dec 2011; online edn, November 2011. Retrieved 22. juli 2012.
  16. ↑ Farage, Nigel (2011). Flying Free. Biteback Publishing. ISBN 9781849540940.
  17. ↑ «Leader profile: 24 hours with Nigel Farage». BBC News. 4. desember 2012. Arkivert fra originalen 6. mars 2015. Besøkt 6. mars 2015.
  18. ↑ Meltzer, Tom (10. mai 2013). «Is Nigel Farage a racist?». The Guardian. London. Arkivert fra originalen 30. juli 2013. Besøkt 28. april 2014.
  19. ↑ Farage, Nigel (3. mars 2015). «Nigel Farage: Ukip's immigration policy is built on fairness» – via www.telegraph.co.uk.
  20. ↑ Dassanayake, Dion (3. mai 2013). «Great-grandfather of Ukip leader Nigel Farage 'was born to German immigrants'». Daily Express. London. Arkivert fra originalen 31. oktober 2013.
  21. ↑ Nigel Farage: Flying Free. Biteback Publishing, 2011, ISBN 978-1-849-54286-9.
  22. ↑ Offisiell hjemmeside for Nigel FARAGE på Europaparlamentet
  23. ↑ https://www.theguardian.com/politics/2010/may/06/ukip-nigel-farage-plane-crash.
  24. ↑ Wilkinson, Michael (2016-07-04): "Nigel Farage resigns as Ukip leader: 'I have done my bit. Now I want my life back'". telegraph.co.uk. Lest 13. juli 2016. (en)
  25. ↑ «Nigel Farage will lead new Brexit party as founding boss quits over anti-Islam tweets». Politics Home (på engelsk). 25. februar 2020. Besøkt 9. januar 2026.
  26. ↑ Chris York (7. mars 2021). «Nigel Farage Resigns From Reform UK To Fight Young People And Chinese Communists». Besøkt 9. januar 2026.
  27. ↑ «Nigel Farage announced as Reform UK leader and MP candidate». www.bbc.com (på engelsk). 3. juni 2024. Besøkt 9. januar 2026.
  28. ↑ NRK (7. juli 2026). «Nigel Farage trekker seg som parlamentsmedlem». NRK. Besøkt 14. juli 2026.
  29. ↑ Bakken, Laila (13. august 2026). «Nigel Farage gjenvalgt til det britiske Parlamentet». www.nrk.no. Besøkt 14. august 2026.
  30. ↑ BBC: YouTube political pops: Daniel Hannan tops the charts
  31. ↑ «Nigel Farage would 'pick up a rifle' if Brexit is not delivered». The Independent (på engelsk). 17. mai 2017. Besøkt 6. april 2019.
  32. ↑ «The Nigel Farage story» (på engelsk). 4. juli 2016. Besøkt 6. april 2019.
  33. ↑ Cadwalladr, Carole (25. november 2018). «Who is the real Nigel Farage... and why won't he answer my questions?». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 6. april 2019.
  34. ↑ «Nigel Farage: I admire Vladimir Putin». The Guardian. 31. mars 2014.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nigel_Farage&oldid=25908565»