Hopp til innhold

Mikael Damberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mikael Damberg
Mikael Damberg i 2016.
Født13. okt. 1971[1]Rediger på Wikidata (54 år)
Solna[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedStockholms universitet
FarNils-Gösta Damberg
PartiSveriges socialdemokratiska arbetareparti
NasjonalitetSverige[1]
Riksdagsmedlem i Sverige
2002–2006
2006–2010
2010–2014
2014–2018
2018–2022
2022–2026
ValgkretsStockholms läns valkrets
Sveriges finansminister
30. november 2021–18. oktober 2022
RegjeringAndersson
ForgjengerMagdalena Andersson
EtterfølgerElisabeth Svantesson
Sveriges innenriksminister
21. januar 2019–30. november 2021
RegjeringLöfven II og Löfven III
ForgjengerMorgan Johansson
EtterfølgerMorgan Johansson
Sveriges næringsminister
3. oktober 2014–21. januar 2019
RegjeringLöfven I
ForgjengerAnnie Lööf
EtterfølgerIbrahim Baylan
SSUs forbundsleder
1999–2003
ForgjengerNiklas Nordström
EtterfølgerArdalan Shekarabi

Lars Mikael Damberg (født 1971) er en svensk politiker for Socialdemokraterna.

Han var nærings- og innovasjonsminister fra oktober 2014 til januar 2019 og deretter innenrikssminister i årene 2019–2021. Mellom 30. november 2021 og 18. oktober 2022 var han finansminister i regjeringen Andersson.

Damberg har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002.[2] Han ble valgt inn i riksdagen for Stockholms läns valkrets.[3]

Han var Socialdemokraternas gruppeleder i riksdagen 2012–2014,[4][2] og var forbundsleder for Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund (SSU) i perioden 1999–2003.

Mikael Damberg ble født 1971 i bydelen Bergshamra i Solna stad, Stockholms län.[5] Hans foreldre er Socialdemokraternas tidligere partikasserer, generalkonsul Nils-Gösta Damberg, og Riita-Liisa Damberg, en gang i tiden riksdagskandidat fra Esbo og distriktsleder i det sosialdemokratiske ungdomsforbundet i Finland.

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Mikael Damberg ble medlem av SSU på slutten av 1980-tallet,[5] og var dets forbundsleder i perioden 1999 til 2003.[6]

Før han ble valgt til forbundsleder, hadde Damberg vært politisk sakkyndig for statsråd Thage G. Peterson og for statsminister Göran Persson, samt prosjektansatt hos Socialdemokraterna.[5]

Han ble valgt til leder for SSU ved forbundskongressen i Västerås 1999, med minste mulig margin og to stemmers overvekt (126 mot 124),[5][6] og etterfulgte med dette Niklas Nordström som forbundets leder. Ved dette valget ble Damberg ansett for å være en representant for ungdomsforbundets høyrefløy, mens motkandidaten, Luciano Astudillo fra Skåne län,[5] kom fra partiets venstrefløy.[7] Som nyvalgt forbundsleder sa Damberg seg villig til å jobbe for å forene det splittede SSU, noe som ble ansett som nødvendig etter skillet som hadde oppstått under Nordströms tid som leder i SSU. «Jeg skal besøke de distriktene som ikke stemte på meg. Det får ikke bli et skille mellom oss»,[A] sa Damberg i et intervju i 1999.[5] Troen på at kun Damberg skulle kunne forene SSU var et gjennomgående tema blant de kandidatene som argumenterte for Dambergs kandidatur.[8]

Ved omvalget ved SSU-kongressen i Umeå i 2001, reiste delegatene fra forbundets venstrefløy seg og marsjerte ut i stille protest mot det de anså som høyrefløyens tvilsomme metoder for å endre maktfraksjonen innenfor forbundet.[9]

I løpet av sin periode som leder i SSU fikk Damberg igjennom en ekstra permisjonsmåned for fedre ved Socialdemokraternas årsmøte i 2000.

I 2003 ble Damberg etterfulgt som leder av SSU av Ardalan Shekarabi,[6] også han tilhørende forbundets høyrefløy.[10]

Lokalpolitikk i Solna kommune

[rediger | rediger kilde]

Damberg har vært en aktiv lokalpolitiker i kommunen, og medlem av kommunens sekretariat.[11]

Riksdagsmedlem

[rediger | rediger kilde]

Damberg har siden riksdagsvalget i Sverige 2002 vært riksdagsmedlem, innvalgt fra Stockholms läns valkrets.[12] Fra 2002 fram til februar 2012 har han sittet i utdanningskomiteen, og var komiteens nestleder fra 2010 til februar 2012, samt Socialdemokraternas talsperson i utenrikspolitiske spørsmål. Han har også siden 2010 vært medlem av krigsdelegasjonen. Han har også sittet i forsvarsskomiteen og i finanskomiteen, og er for tiden medlem av riksdagsledelsen og utenriksnemnden, samt vara for Nordisk råds svenske delegasjon.

Andre engasjement

[rediger | rediger kilde]

Siden 2001 har Damberg vært leder for Fadimes minnefond, som ble opprettet for å støtte kampen mot hedersrelatert undertrykkelse.[13]

Type nummerering
  1. Originalsitat: «Jag ska snart besöka de distrikt som inte röstade på mig. Det får inte bli en spricka mellan oss»

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 Sveriges befolkning 2000, oppført som Damberg, Lars Mikael, besøkt 6. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 «Mikael Damberg (S)» (på svensk). Sveriges riksdag. Besøkt 3. juni 2025.
  3. Damberg er innvalgt som ordinært medlem i Sveriges riksdag for Stockholms läns valkrets. Valgkretsen går frem av riksdagens protokoll 2002/03:1 (§ 2), 2006/07:1 (§ 2), 2010/11:1 (§ 2), 2014/15:1 (§ 2), 2018/19:1 (§ 2) og 2022/23:1 (§ 2).
  4. Färnbo, Mikael (23. februar 2012). «Det här är Löfvens nya lag» (på svensk). Dagens Arena. Arkivert fra originalen 3. juni 2025. Besøkt 3. juni 2025.
  5. 1 2 3 4 5 6 Holmqvist, Anette: En rappare tar över SSU, Aftonbladet, 1999-08-05
  6. 1 2 3 Dunér, Teresia: SSU inte längre regeringens plantskola Arkivert 2. november 2011 hos Wayback Machine., SVT.se, 2006-04-07 (uppdaterad 2006-06-19)
  7. Jonsson, Gunnar: Han har regeringens öra, DN, 2002-12-30
  8. Mikael Damberg ny SSU-ordförande, Aftonbladet/TT, 1999-08-04
  9. Nilsson, Torbjörn: Strid mellan två falanger bäddade för fusket i SSU, SvD, 2005-03-27 (senast ändrad 2007-10-12)
  10. Riksdagsman i SSU-skandalen, SvD, 2005-03-07 (senast ändrad 2007-10-12)
  11. Solna kommunfullmäktiges handlingar Arkivert 21. juni 2004 hos Wayback Machine., Solna kommun, 2001-09-13
  12. Mikael Damberg (s), Riksdagen
  13. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2014. Besøkt 3. juli 2019.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]